For ett år siden satt jeg her og skrev tankene mine i starten av det nye året. Jeg hadde en anelse om at 2021 skulle bjuda på, men ikke at det skulle bli så utrolig flott! I fjor, jeg skrev jeg at jeg (oppsummert i korte trekk) skulle utvide horisonten,...
Nå er det lenge siden jeg har skrevet en ordentlig tekst, men det har på et vis ikke vært rom for det de siste månedene. Etter at jeg startet i ny jobb for omtrent tre måneder siden, har det vært mye inntrykk, og sammen med familie, studier og en ekstrajobb...
Her står jeg igjen. Jeg har nå tatt ferie, og med det samme tatt farvel (eller sagt på gjensyn) med kollegaer. Etter to og ett halvt år så skifter jeg jobb nå etter sommeren, og nye eventyr venter! Ja for det kjennes slik - som et eventyr. Jeg er faktisk...
https://youtu.be/3ylYDfLrQSA Denne historien har jeg også skrevet som bloginnlegg som du kan lese om du ønsker
I dag er det ett år siden vi ble kalt inn på møterommet på jobb, og fikk beskjeden om lock-down. Jeg var en av de heldige under denne situasjonen og her får du min historie om hvordan de neste ukene våren 2020 opplevdes. Vår leder var alvorstynget men positiv. Etter...
eller å være menneske Første gang publisert i 2019 på medium.com: https://medium.com/@hannemarihindklev/%C3%A5-v%C3%A6re-kvinne-6ef9bddf7c1e Nok en gang stiger temperaturen på grunn av kvinnedagen den 8. mars. Mens noen benytter dagen til å ta seg en velfortjent overnatting i hengekøye — bare fordi man har lyst, er det andre som blir sint. Vi...
Ja så er man her igjen. I en ny begynnelse. Ikke for det, jeg tar med meg alt jeg har fra før, men jeg har også startet på en ny reise - denne gangen som historiestudent! Jepp, når jeg trengte å bruke hodet på noe, hadde litt for god tid...
Der var hun. Jeg hadde allerede kjent på meg at det var noe, men i det jeg snudde meg så jeg henne. Verden forsvant. Bakken gynget. Hun så ned, og deretter rett på meg. Hva var det med dette mennesket? Jeg skalv. Pulsen ble skyhøy. Jeg ble rett og slett...
Jeg starter hver dag med det samme, jeg ser meg i speilet. Jeg sminker meg ikke. Jeg ser meg. Jeg fikser meg ikke — eller gjør jeg det? Jeg ser meg selv. Den ærlige og nakne versjonen av meg selv. Den rommer alt jeg både vil og ikke vil se....
Han var stor. Han var trygg. Min morfar var også allmektig.Iallfall hva angikk fisking og spesielt garn! Og jeg fikk slippe til. Helt fra tidlig, tidig fikk jeg bli med på sjøen og fiske. Og jeg fikk ordne selv. Engang fikk jeg steinkobbe på øyet. Det var småvondt. Men jeg...
