Nå er det lenge siden jeg har skrevet en ordentlig tekst, men det har på et vis ikke vært rom for det de siste månedene. Etter at jeg startet i ny jobb for omtrent tre måneder siden, har det vært mye inntrykk, og sammen med familie, studier og en ekstrajobb...
https://youtu.be/3ylYDfLrQSA Denne historien har jeg også skrevet som bloginnlegg som du kan lese om du ønsker
Kunsten å rusle er alvorlig undervurdert, og verdien av rusling er seriøst underkommunisert. Tatt i betraktning hvor populært både tur og natur, meditasjon og psykisk helse har blitt, er det underlig at ikke rusling har blitt satt tydeligere på kartet. Naturen brukes mer enn noen gang, gjennom hele året. Det...
- Mamma, noen vil prate med deg!Jeg, med lue og malerklær på, går ut og utenfor står ei dame som rekker ut hånda. — Takk! Sier hun. Takk for talen du holdt 17. Mai. Noen måneder tidligere holdt jeg tale under en sammenkomst i det lokale bygdehuset. Budskapet mitt var i...
Jeg har jobbet med forbedringer og stadige endringer i flere år, og har alltid hatt fokus på hvordan endringer føles for de som står midt oppe i det. Hvordan er det egentlig for de som er midt oppe i en endringsprosess, uavhengig om prosessen er frivillig eller påtvunget. Hvordan føles...
Der var hun. Jeg hadde allerede kjent på meg at det var noe, men i det jeg snudde meg så jeg henne. Verden forsvant. Bakken gynget. Hun så ned, og deretter rett på meg. Hva var det med dette mennesket? Jeg skalv. Pulsen ble skyhøy. Jeg ble rett og slett...
Jeg starter hver dag med det samme, jeg ser meg i speilet. Jeg sminker meg ikke. Jeg ser meg. Jeg fikser meg ikke — eller gjør jeg det? Jeg ser meg selv. Den ærlige og nakne versjonen av meg selv. Den rommer alt jeg både vil og ikke vil se....
Han var stor. Han var trygg. Min morfar var også allmektig.Iallfall hva angikk fisking og spesielt garn! Og jeg fikk slippe til. Helt fra tidlig, tidig fikk jeg bli med på sjøen og fiske. Og jeg fikk ordne selv. Engang fikk jeg steinkobbe på øyet. Det var småvondt. Men jeg...
Noen ganger så ser jeg henne fremfor meg som om det var i går. Vakker, liten og alene. Sittende med knærne godt bøyd oppunder seg, mens hun funderte på livet. Eller gjorde hun det? Kanskje ventet hun bare. Ventet på å bli større, på å klare seg selv. Hun ville...
Min Tante Båt lærte meg å puste. Hun lærte meg å stå på hodet og kjenne lufta komme inn i kroppen, kjenne hvordan pusten gjorde at hele kroppen følte seg bedre. Jeg pusta nemlig feil. En liten kropp som hadde vært inn og ut av sykehus. Som hadde ligget på...
