For ett år siden satt jeg her og skrev tankene mine i starten av det nye året. Jeg hadde en anelse om at 2021 skulle bjuda på, men ikke at det skulle bli så utrolig flott!
I fjor, jeg skrev jeg at jeg (oppsummert i korte trekk) skulle utvide horisonten, fortsette å lære, og ikke minst få en kropp som hadde krasja litt (bokstavelig talt) i form igjen.
For å ta det siste først – skuldra og hånda er bedre, timevis med strikktrening etter “fractur” både i sene og bein har hjulpet, og nå sitter jeg her i dag uten vondt. Jeg har dessverre ikke hatt nerver til verken terrengsykkel, klatrevegg eller skitur for den saks skyld, men du verden jeg er takknemlig for å ha to hender som ikke er vonde! Jeg kan gå på toalettet alene og jeg sover hele natta. DET er jeg takknemlig for!
Så hvordan gikk det ellers? Utvide horisont og lære? Vel jeg fortsetter på bachelor i historie, og det går nok rolig videre, ett fag om gangen. Jeg synes det er utrolig kjekt å lære historie fra kilder som prøver å være nøytrale, selv om vi alle jo blir farget av hvem vi er. Det gikk nok litt trått med studiene i høst, for jeg skiftet jobb og fikk en ekstrajobb oppe i alt.
Ny jobb ja. Det var en av de store endringene i 2021. Når man merker at man ikke blir hørt etter gang på gang å si ifra om at man blir brukt feil, og utfordringene er i laveste laget (slik at jeg var kapabel til å studere 150% i tillegg til jobb og familie) da er det best for familien og meg selv å løfte blikket og finne noe nytt. Jeg blir rastløs av å ikke bruke huet, og det gavner ingen her hjemme. Tilfeldighetene ville det slik at jeg kom over en jobbannonse som jeg i grunnen følte meg underkvalifisert til, men jeg slengte likesågodt inn søknad, og vips – jeg satt der med et jobbtilbud i hånda få timer etter intervju nummer to. Og for en jobb. Her kan jeg vokse, her kan jeg være ærlig, her er det takhøyde og folk er skikkelige, akkurat slik jeg vil ha det. Og vi er et team. uavhengig av hvor mye ansvar jeg har, eller om noen tror jeg er lengre oppe enn de eller lengre ned, vi er et team. Det er kanskje det aller beste av alt det gode med den nye jobben!
Jeg gifta meg. Det drukna litt i covid-restriksjoner, og festen vi skulle ha i oktober, den drukna i covid-restriksjoner den og… men – vi gifta oss 12022021. Vi fikk alle ungene hjem, og våre mødre og forlovere, og der gikk grensa. Det var maks ti på vielsen inkludert oss selv, men jammen fikk vi det til.
Nå er det altså 2022. Og hva tenker jeg om dette året?
Det er frivillighetens år, og jeg gleder meg veldig til å være med på det! Av de sakene jeg brenner mest for akkurat nå så er det N.K.S, dataforeningen og Tenk-Tech. Jeg håper at mitt engasjement kan være til nytte på ett eller annet vis, det å være frivillig er noe av det fineste som fins! I mars blir det litt som skjer på den fronten. Jeg skal være med når Fredrikke-prisen deles ut, og jeg skal være med å arrangere en konferanse, eHelse 2022.
Jeg fortsetter som sagt med studiene. I litt lavere tempo enn tidligere, men jeg ønsker å fortsette å lære. Denen våren blir det fokus på lokalhistorie og nyere historie, det gleder jeg meg veldig til. Hvem vet hva man kan komme over! I tillegg til bacheloren jeg driver med, håper jeg også å kunne noe mer ledelsesrelaterte studier. Høsten 2021 var jeg undervisningskonsulent ved NMBU, og det var utrolig givende. Det er godt å få inn andre perspektiver som ikke alltid er så lette å oppdage, så jeg ønsker meg veldig noen nye semestre ved NMBU, da innen økonomi og ledelse.
I skrivende stund har jeg hatt flotte dager med familien min, og flokken min er det aller viktigste jeg har. Det er de som gjør meg hel. I tillegg til flokken er også helsa mi noe av det viktigste for meg. Så to ting som står over alt det andre – flokken min og helsa! Og helsa funker. Når livet leker har også kroppen det bra. Det er latter og energi i hverdagen. Nå skal de siste dagene sammen nytes til fulle før alle drar hver til sitt igjen.
Ha et riktig godt 2022 – jeg gleder meg så inderlig til fortsettelsen – hurra!