Potetens betydning i et gryende Norge

Potetens betydning i et gryende Norge

Dette er en noe omskrevet oppgave fra bachelorstudiet i historie ved Høgskulen i Volda høsten 2020

Innledning 

“Poteten, som kom i bruk i årene etter 1814, fikk trolig mer å si for folk flest enn Grunnloven av 1814 og en konstitusjonell styreform”. Dette er Tore Prysers påstand om en rotfrukt som på 1500-tallet fant veien fra Sør-Amerika til Europa.  

I denne teksten vil jeg starte med utgangspunkt i tiden for den første potetdyrkinga vi kjenner i Norge. Den stammer fra midten av 1700-tallet. Videre er det noen viktige politiske hendelser i historien før grunnloven av 1814 trer i kraft, som er viktige skrive om. Blant annet den britiske flåteranet og handelsblokaden av Danmark-Norge, under Napoleons-krigen. Norge importerte store deler av kornet fra Danmark så blokaden hadde stor innvirkning. Handelsblokaden stoppet korntilførselen til Norge, noe som første til hungersnød og død. Dette fikk en innvirkning politisk, i og med at Norge følte at Danmark ikke gjorde nok for nordmennene og det fikk også en innvirkning på jordbruket, da man måtte se på nye løsninger for å skaffe nok mat til å erstatte kornet. Etter det britiske flåteranet og handelsblokaden kom det også uår flere ganger i årene som fulgte og det var hungersnød og trange kår for befolkningen i Norge i årene før 1814.  

Videre vil jeg se frem til tidsperioden rundt slutten av 1800-tallet. Det skjedde stor utvikling innen jordbruket igjennom hele 1800-tallet og 1800-tallet er også kjent som både frihetens og potetens århundre.  Det var slik at selv om grunnloven og et konstitusjonelt monarki ble en realitet i 1814, ble også den reviderte novembergrunnloven som ble vedtatt i slutten av oktober 1814 for å tilpasse grunnloven til en union med Sverige stort sett gjeldende helt frem til unionsoppløsning i 1905.  Norge opplevde en enorm vekst, både befolkningsmessig og økonomisk spesielt frem til 1875, så jeg velger her å avgrense til 1800-tallet med begrensing opp til siste del av 1800-tallet. 

Hva er folk flest i 1814 og i årene etter? Først og fremst var det slik at det var bare voksne menn som hadde stemmerett, så på et vis kan vi si at halvparten, alle kvinner, var uten stemmerett. Videre var det bare nær 40% av voksne menn som hadde stemmerett i Norge. Voksne menn var dessuten menn som var fylt 25 år og videre måtte de “enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år”. I tillegg hadde også de som var kjøpstadborgere eller eide fast eiendom i en kjøpstad eller ladested over en viss verdi stemmerett. Til sammen var dette bare om lag 40% av menn over 25 år, altså har folk flest, som blant annet alle kvinner og tjenestefolk ikke stemmerett i 1814. Dette endret seg i årene som kom og når vi når 1898 blir det innført en allmenn stemmerett for menn samt en begrenset stemmerett for kvinner. I 1913 blir det også innført en allmenn stemmerett for kvinner og vi kan si at folk flest på det tidspunktet er de med stemmerett. Dog folk flest i 1814 og i årene etter var de uten stemmerett. 

Det er mye som påvirker Norge og samfunnet i årene før og etter 1814. Det er endringer i styreform, det er uroligheter og hungersnød, men hvordan var det så i Norge; var poteten viktigere for folk flest i Norge i årene etter at Grunnloven ble vedtatt? 

Fra Danmark-Norge til Union 

Knappe ressurser og handel 

Det var korn som var det vi tradisjonelt dyrket i Norge, og helt frem til 1700-tallet var det omtrent det eneste vi dyrket med noen unntak av erter og neper. Kornet ble, i tillegg til å bli brukt til menneskemat, også brukt til dyrefor i tillegg til gras og eng-beite. Dyrefor trengte man til blant annet storfe og småfe som igjen hovedsakelig ble brukt til melkeproduksjon som var et viktig bidrag til husholdningen. Kornet var viktig, og hoveddelen av kostholdet var så også grøt og brød.  Ved kysten var det også fiske, men korn og fisk var det som var hverdagen og lite annet. Store deler av kornet ble importert fra Danmark og vi var avhengige av handel med Danmark for å dekke behovet for mat her i Norge. På den ene siden eksporterte vi det vi utvant fra bergverkene samt trelast og fisk, og vi importerte det vi ikke kunne produsere, men allikevel trengte av korn. For Norge var handelen og eksport samt import kritisk viktig for å dekke ressursknappheten i landet.  

Handelsblokade, hungersnød og politisk uro 

Handelen med Danmark og England var kritisk viktig for Norge. Da England blokkerte tilførselen av korn fra Danmark i 1807 ble det også store konsekvenser i Norge. Det var nok ikke ment at det skulle ramme Norge så hardt, men konsekvensene ble forferdelige. Først og fremst ble det veldig klart at primærbehov ikke ble dekt, det ble stor hungersnød og død. Man brukte bark for å drøye melet og næringsinnholdet i maten som ble spist gikk ned. Nordmenn mente også etter hvert at Danmark ikke gjorde nok for å hjelpe til, og det også politisk misnøye. Etter nye uår i 1812 og 1813 var nordmenn så presset av hungersnød og ikke minst misfornøyd at en uavhengighet til Danmark presset seg frem. Det sto så ille til på denne tiden at man brukte bark for å drøye kosten. Dette ga grobunn for konspirasjoner nye politiske samarbeid. Grev Wedel, Herman Wedel Jarlsberg, var en av de som aktivt jobbet for å splitte Danmark-Norge, og han inngikk også avtaler med svenske revolusjonsmenn. Det var noe unorsk over Grev Wedel, oppvokst i utlandet og positiv til union med Sverige, men han og hans allierte fikk stor betydning for løsrivelsen av Norge fra et Dansk enevelde. Kong Fredrik sendte sin sønn Kristian Fredrik til Norge som stattholder, og den 19. februar 1814 proklamerte han seg som regent i Norge i kraft av sin arverett. Han ble også den første valgte kongen i Norge i union med Sverige.  

På den ene siden var det altså både hungersnød og politisk misnøye som utspilte seg i forkant av løsrivelsen fra Danmark. Allikevel, for folk flest, majoriteten av de som bodde i Norge var det det å få mat på bordet og få dekket primærbehov som var det aller viktigste.  

På den andre siden var det en maktkamp angående hvem som skulle styre landet, men denne merket man lite til.  Nøden og sulten var så absolutt til stede, og det å få dekket behovet for mat i husholdningen var noe som var tilstede i hverdagen og som man kjente på kroppen.   

Befolkningsvekst og det nye Norge 

Grunnloven 

På den ene siden skulle grunnloven ivareta folkesuverenitet og maktfordeling, og på den andre siden skulle den nye grunnloven også ta hensyn til økonomi og næringsfrihet; ”Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes nogen for Fremtiden.”  Dette la grunnlaget for en voksende samfunnsøkonomi, der det kun var odelsretten som ble befestet som «monopol», da man ikke ønsket et fritt marked på landbruket, men heller en mulighet for å fordele jordbruksland innad i familien.  

Grunnloven og et konstitusjonelt monarki ble vedtatt i 1814. Det var mye uroligheter i den første tiden etter at grunnloven ble vedtatt, og Kong Karl Johan av Sverige kom med en rekke fremlegg som han ønsket endret helt til så sent som i 1821. Disse ble forkastet av Stortinget og novembergrunnloven holdt seg gjeldende helt til 1905.  

Lokaladministrasjonen hadde vært svært godt utbygd under eneveldet med Danmark og dette ble videreført. Norge hadde et nett av embetsmenn: prester, futer, amtmenn, sorenskrivere og offiserer på bygda og ikke minst dommere og politi i byene. Det store flertallet merket derfor ikke stort til endringene i tiden rett etter 1814. Selv om det hadde blitt vedtatt en ny grunnlov og en ny styreform, så var det også slik at det tok mange år før det egentlig ble endringer i samfunnet for øvrig. Da det ikke ble noen umiddelbare endringer, hadde denne endringen lite eller ingen praktisk betydning for hverdagen til folk flest.  

Det var en pågående maktkamp og demokratisering. Blant annet ser vi dette i forhold til bondeparagrafen. Den sa at landdistriktene skulle ha to tredjedeler av stortingsrepresentantene og byene en tredjedel, men i og med at bare om lag ti prosent av befolkningen bodde i byene fikk altså disse større makt. Dermed ble det i praksis slik at selv om bøndene var i flertall blant de med stemmerett, kom de i mindretall på stortinget. Dette var en pågående kamp om demokrati som etter hvert fikk gjennomslag, blant annet via en mobilisering av bøndene. «Ola-boka» ble en viktig mobiliseringskraft, og i 1868 hadde bøndene flertall på stortinget. 

I de første årene etter 1814 var det altså bare en liten del av befolkningen som hadde rett til å stemme, og vi må rundt 100 år frem i tid før man fikk en allmenn stemmerett, og dermed en reell innflytelse på hvem som skulle styre landet. I tillegg var det altså også mye uroligheter og ikke minst mye uenigheter i forhold til hvem som ble valgt inn på stortinget og hadde makt til å bestemme. 

Jordbruket og kostholdet endrer seg 

Potetprest var et kjent begrep i Norge på slutten av 1700-tallet som beskrev prester som var vel så interessert i næringsutvikling som i religion. Potetprestene jobbet aktivt for å dele informasjon om hvordan dyrke potet og hvilke gevinster det kunne gi. Potet blir så også dyrket i småskala på Vestlandet fra midten av 1700-tallet, men når stortinget i 1816 åpner for brennevinsproduksjon tar produksjon av potet for alvor av også i Hedemarken.  

Potetprestene var de som hadde jobbet aktivt for å dele kunnskap om potet og dyrking, men i 1825 ble den første landbruksskolen opprettet. Dette var en privat skole på Sem i Borre i Vestfold. I 1859 ble det opprettet en landbruksskole på Ås i Akershus, og denne ble senere en høyskole med opptakskrav i 1897. Det at man fikk utdanning av agronomer, fikk stor betydning, da disse kunne reise rundt og veilede og spre kunnskap til bønder om både redskap, dyrking og dyrehold. 

Jordbruket hadde så også stor utvikling utover i 1800-tallet. Det var en omfattende nydyrking i nesten hele landet, og imellom 1814 til 1850 var det om lag en halv million mål som ble dyrka opp. I tillegg skjedde det en stor utvikling innen redskaper også, plogene ble bedre, de ble større og sterkere, harvene ble mer avansert og ikke minst det redskaper man brukte for transport ble bedre. Utviklingen gikk fra å bruke kjerrer med to hjul til vogner med fire hjul. Disse forbedringene sammen med nyrydning gjorde at avlingene ble større. Kornavlingene ble muligens doblet, men potetavlingene – de ble mangedoblet.  

Potet ga større avlinger og når man sammen med vekselbruk fikk utnyttet jorda maksimalt la det grunnlag for mer og sunnere mat på bordet for husholdningene. Vekselbruk vil si å veksle mellom ulike vekster i åkeren. Ulike vekster krever ulik næring fra jorda og de gir også ulik næring tilbake til jorda. Utover 1800-tallet ble så også vekselbruk mer og mer vanlig og når man drev vekselbruk med potet og korn utnyttet man jorda maksimalt og da ble også kornavlingene større.  Dette la også grunnlaget for økt handel og bedre samfunnsøkonomi utover på 1800-tallet.  

Poteten var også næringsrik. Den inneholdt C-vitamin, og ble den viktigste kilden til C-vitamin, og sammen med sild som var rik på A-vitamin mettet poteten mange mager og gjorde mye for folkehelsa.  

I tillegg egnet poteten seg også som dyrefor, og med større avlinger og bedre tilgang på potet, fikk også bøndene bedre tilgang på dyrefor. Man ser også at melkemengden en ku ga gikk opp fra rundt 500 liter i året i 1809 til 800 liter i året i 1855. I tillegg det ble mulig å ha husdyr som man også fikk utnyttet til kjøttproduksjon. Dette ble også en viktig forbedring i kostholdet.   

Det forbedrete kostholdet ga befolkningen bedre immunforsvar, og bedre motstandsdyktighet mot sykdommer. Sild og potet ble den nye fattigkosten, og dekket primærbehov. Det var denne virkeligheten som folk flest forholdt seg til hver dag.   

Befolkningsvekst 

Som beskrevet tidligere fikk det endrede kostholdet mye å si for folkehelsen. Ved hjelp av et sunnere kosthold fikk man også bedre motstandskraft mot sykdommer og en bedre helse. Levealderen økte utover 1800-tallet, men var det også andre faktorer enn potet og sunnere kosthold som spilte inn på befolkningsveksten?  

Norge var igjennom hele 1800-tallet i en fredstid. Fredstid har flere gode bivirkninger i forhold til folketallet. På den ene siden er det jo de som direkte blir drept i krigen, men man ser også at antall epidemier faller i fredstid, og dette bidrar til folkevekst.  

Norge var også et stort land og vi bodde spredt. Dette er også en årsak til at sykdom ikke spres like mye, og så fikk vi også vaksine. Innføring av den obligatoriske koppevaksinen hadde også innvirkning på den lave dødeligheten i Norge på 1800-tallet. I tillegg var det slik at vi fikk bygd ut et godt helsevesen utover på 1800-tallet. Helsevesenet fikk også høyere kvalifiserte jordmødre, det ble et krav om at disse skule ha utdanning og i 1818 ble det opprettet en egen jordmorskole. Det ble bedre kunnskap om barnestell i samfunnet og det ble også ammet lengre noe som gjorde at det ble noe lengre avstand mellom barnefødsler og derav enda bedre barnestell.  

Kunnskap er også en viktig faktor for befolkningsveksten. Det å få formidlet kunnskap, men også at man evner å forstå var viktig. Med kunnskap får man større forståelse for både hygieneråd og veiledninger angående jordbruk, så utdanning er en faktor som man ikke kan se bort fra.  I 1814 var skolegangen veldig enkel, men fra 1814 og fremover på 1800-tallet kom det flere skolelover som fikk betydning. I løpet av tre mannsaldre, fra 1814 til 1905 ble omtrent hele landet alfabetisert, og Norge lå sammen med de andre skandinaviske landene lengste fremme i verden på lesekyndighet både i 1850 og 1905.  

Folkevandring, demokratisering av samfunnet og lagdeling 

Fra 1840-årene var sild og potet ansett som hverdagskost sammen med grøt, man hadde fått et mye bedre og næringsrikt kosthold. Dette gjorde at flere overlevde og husholdningene ble større. Bygdene ble således overbefolket, man hadde nådd maksgrensen for hva det var plass til og dermed ble det fra 1840-årene også store folkevandringer. Det var først og fremst maksgrensen for hvor mange som kunne livberge seg innenfor en tradisjonell jordbruksøkonomi som var nådd, og samfunnets beste tilpassing for å håndtere dette var å flytte på seg. Slik fikk man en befolkningsøkning også i de befolkningsfattige delene av landet og en reduksjon i de overbefolkede bygdene. Poteten spilte også her en rolle da den var en robust plante og kunne dyrkes langt mot nord. Tidligere hadde det vært lav bosetning i nord, selv om man tradisjonelt hadde en del samer som var bofaste her. Med den store folkevandringen som skjedde etter 1840, ble det også økt bosetting i den nordlige delen av Norge.  

I årene som fulgte etter at grunnlova ble vedtatt ble det stadig mer kamp om demokratiseringen og mangelen av denne. Befolkningsveksten hadde på sin side ført til en sosial lagdeling, og økte forskjeller. Selv om det var generelt bedre kår for alle, var det også slik at det utviklet seg en ny elite. Disse kom ut av de nye næringene som bergverk, trelast og sjøfart ga oss. Det ble et toppsjikt av kjøpmenn og handelsmenn, og på den andre siden hadde vi også embetsmenn som også var en elite. I utgangspunktet var det bare de med fast eiendom og verv i embetets medfør som hadde stemmerett, men flere røster kjempet for at stemmeretten skulle bli allmenn. En allmenn stemmerett ville gi utvikling i samfunnet og fremme flere, dog andre mente at stemmeretten skulle være et tillitsverv for de som hadde de rette kvalifikasjonene, noe som ekskluderte. Så skjedde det også stor utvikling, man fikk endret bondeparagrafen, man fikk bedre utdanningssystemer og man fikk etter hvert en allmenn stemmerett.  

Oppsummering 

Var det slik at poteten var viktigere for folk flest i årene etter at grunnloven ble vedtatt?  

På den ene siden var potet og et godt og næringsrikt kosthold langt viktigere for folk flest i første del av 1800-tallet og i årene etter 1814. Grunnloven var fjernt fra primærbehovet for mange og det ga liten innvirkning på det daglige liv å få en konstitusjonell styreform. Det var også viktigere å få nærmiljøet til å fungere og det som skjedde sentralt hadde liten innvirkning for de fleste.  

På den andre siden var grunnloven første steg fra et enevelde sammen med Danmark til et fritt Norge. Grunnloven befestet også grunnleggende rettigheter og det at man fikk en grunnlov i 1814 startet en demokratiseringsprosess som fikk stor betydning for Norge etter hvert. Den økende demokratiseringen fortsatte utover 1800-tallet. Retten til å stemme endret seg også, og begrepet folk flest ble derfor også endret. Menn fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1898, og også kvinner ble inkludert. Kvinner fikk stemmerett i 1894, og fra 1913 fikk kvinner full stemmerett ved alle valg. 

Befolkningsveksten, som poteten var en større faktor inn i, fikk stor betydning og kanskje mere å si for den norske stat enn Grunnloven i tiden etter 1814. Det er ingen absolutt sammenheng mellom folketallet og det å kunne eksistere som selvstendig stat, men forutsetningene for å kunne lykkes med å være selvstendig ble bedre med økt folketall.  

Man kan si at poteten hadde stor betydning for folk flest og også for staten og utviklingen av denne. Man må selvfølgelig også se poteten i sammenheng med andre faktorer som fredstid, utvikling av helsevesen og økt utdanning, men poteten hadde en viktig rolle, både direkte ved at man ble mett og fikk bedre helse samt bedre økonomisk frihet, og indirekte via befolkningsvekst og samfunnsøkonomi. For folk flest var poteten særdeles viktig.  

Det som senere skjer er at ved å innføre en allmenn stemmerett får styreform og demokrati en større innvirkning, og flere får en større påvirkningskraft, men dette er allikevel etter at primærbehov som det å bli mett er dekket.  

Man kan også si at det å ha mat på bordet, og også en sunn og næringsrik mat, er viktig for alle uavhengig av hvem som har stemmerett. Samtidig la poteten også grunnlaget for befolkningsvekst og økonomisk vekst da det ble en bedre utnyttelse av jorda. Jeg mener derfor at poteten var viktigere enn grunnloven og et konstitusjonelt monarki for folk flest i tiden etter 1814 enn grunnloven, da den bidro til å dekke de helt klare primærbehovene og også bidro til å legge grunnlaget for befolkningsvekst og økonomisk vekst.   

Kilder:

Dyrvik, Ståle. 2019. Norsk historie 1536-1814, Oslo. 

Dyrvik, Ståle. 1979. Norsk økonomisk historie 1500-1970. 1 : 1500-1850, Bergen.  

Dørum, Knut. «Grunnlovas historie», Store norske leksikonhttps://snl.no/Grunnlovas_historie besøkt 13.11.2020 

Dørum, Knut. «Stemmerettens historie», Store norske leksikonhttps://snl.no/Stemmerettens_historie_i_Norge besøkt 13.11.2020 

Gisle, Jon.  «Novembergrunnloven», Store norske leksikonhttps://snl.no/novembergrunnloven besøkt 14.11.2020 

Hagemann, Gro, 2020. Med kjønnsperspektiv på norsk histore: Del 3 Fra husholdsøkonomi til markedsøkonomi 1800-1900.Kap. 1. s 220-237, Oslo. 

Myhre, Jan Eivind. 2018. Norsk historie 1814-1905, Oslo. 

Sandvik, Hilde. «Da poteten kom til Norge», Norgeshistoriehttps://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1305-da-poteten-kom-til-norge.html  besøkt 13.11.2020 

Storsveen, Odd Arvid. «Nye oppgaver i gammelt samfunn», Norgeshistoriehttps://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1314-nye-oppgaver-i-gammelt-samfunn.html besøkt 14.11.2020 

Kandidatnummer 7693Voksne menn var dessuten menn som var fylt25 årog videre måtte de “enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år”6. I tillegg hadde også de som var kjøpstadborgere eller eide fast eiendom i en kjøpstad eller ladested over en viss verdistemmerett. Til sammen var dette bareom lag40% av menn over 25 år, altså har folk flest, som blant annet alle kvinner og tjenestefolkikke stemmerett i 1814. Dette endret seg i årene som kom og når vi når 1898 blir det innført en allmenn stemmerett for menn samten begrenset stemmerettfor kvinner. I 1913 blir det også innført en allmenn stemmerett for kvinner og vi kan si at folk flestpå det tidspunktet er demed stemmerett. Dog folk flest i 1814 og i årene etter var de uten stemmerett.Det er mye som påvirker Norge og samfunnet i årene før og etter 1814. Det er endringer i styreform, det er uroligheter og hungersnød, men hvordan var det så i Norge; var poteten viktigere for folk flest i Norge i årene etter at Grunnloven ble vedtatt?2Fra Danmark-Norge til Union2.1Knappe ressurser og handelDet var korn som var det vi tradisjonelt dyrket i Norge, og helt frem til 1700-tallet var det omtrent det eneste vi dyrketmed noen unntak av erter og neper7. Kornet ble, i tilleggtil å bli brukt til menneskemat, også brukt til dyrefori tillegg til grasog eng-beite. Dyrefor trengte man til blant annet storfe og småfe som igjenhovedsakelig ble brukt tilmelkeproduksjon8som var et viktig bidrag til husholdningen. Kornet var viktig,og hoveddelen av kostholdet var så ogsågrøt og brød. Vedkysten var det også fiske, men korn og fisk var det som var hverdagen og lite annet. Store deler av kornet ble importert fra Danmark og vi var avhengige av handel med Danmark for å dekke behovet for mat her i Norge. På den ene siden eksporterte vi det vi utvant fra bergverkene samt trelast og fisk, og vi importerte det viikke kunne produsere, men allikevel trengteav korn. For Norge var handelen og eksport samtimport kritisk viktig for å dekke ressursknappheten i landet. 6Dørum «Stemmerettens historie»7Dyrvik 2019:1138Dyrvik 2019:115Kandidatnummer 76942.2Handelsblokade, hungersnød og politisk uroHandelen med Danmark og Englandvar kritisk viktig for Norge. Da England blokkerte tilførselen av korn fra Danmark i 1807 ble det også store konsekvenser i Norge. Det var nok ikke ment at det skulle ramme Norge så hardt, men konsekvensene ble forferdelige. Først og fremst ble det veldig klart at primærbehov ikke ble dekt, det ble stor hungersnød og død. Man brukte bark for å drøye melet og næringsinnholdet i maten som ble spist gikk ned. Nordmenn mente også etter hvert at Danmark ikke gjorde nok for å hjelpe til, og det også politisk misnøye. Etter nye uår i 1812 og 1813 var nordmenn såpresset av hungersnød og ikke minstmisfornøyd at en uavhengighet til Danmark presset seg frem. Det sto så ille til på denne tiden at man brukte bark for å drøye kosten. Dette ga grobunn for konspirasjoner nye politiske samarbeid. Grev Wedel, Herman Wedel Jarlsberg,var en av de som aktivt jobbet for å splitte Danmark-Norge9, og han inngikk også avtaler medsvenske revolusjonsmenn. Det var noe unorsk over Grev Wedel, oppvoksti utlandet og positiv til union med Sverige, men han og hans allierte fikk stor betydning for løsrivelsen av Norge fra et Dansk enevelde.Kong Fredrik sendte sin sønn Kristian Fredrik til Norge som stattholder, og den 19. februar 1814 proklamerte han seg som regent i Norge i kraft av sin arverett.Han ble også den første valgte kongen i Norge i union med Sverige. På den ene siden var det altså bådehungersnød og politisk misnøye som utspilte seg i forkant av løsrivelsen fra Danmark. Allikevel, for folk flest, majoriteten av de som bodde i Norge var det det å få mat på bordet og få dekket primærbehov som var det aller viktigste. På den andre sidenvar det en maktkamp angående hvem som skulle styre landet, men dennemerket man lite til. Nøden og sulten var så absolutt til stede, og det å få dekket behovet for mat i husholdningenvar noe som var tilstede i hverdagen og som mankjente på kroppen. 3Befolkningsvekst og det nye Norge3.1GrunnlovenPå den ene siden skulle grunnloven ivareta folkesuverenitet og maktfordeling, og på den andre siden skulle dennye grunnloven ogsåtahensyn til økonomiog næringsfrihet;”Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes nogen for Fremtiden.”109Dyrvik 2019:24210Dørum «Grunnlovas historie»Kandidatnummer 7695Dette la grunnlaget for en voksendesamfunnsøkonomi, der det kun var odelsretten som ble befestetsom «monopol», da man ikke ønsket et fritt marked på landbruket, men heller en mulighet for å fordele jordbruksland innad i familien. Grunnloven og et konstitusjonelt monarki ble vedtatt i 1814. Det var mye uroligheter i den første tiden etter at grunnloven ble vedtatt, og Kong Karl Johan av Sverige kom med en rekke fremlegg som han ønsket endret helt til så sent som i 1821. Disse ble forkastet av Stortinget og novembergrunnloven11holdt seg gjeldende helt til 1905. Lokaladministrasjonenhadde vært svært godt utbygd under eneveldet med Danmarkog dette ble videreført.Norge hadde et nett av embetsmenn: prester, futer, amtmenn, sorenskrivereog offiserer på bygda og ikke minst dommere og politi i byene12.Det store flertallet merket derforikke stort til endringene i tiden rett etter 1814. Selv om det hadde blitt vedtatt en ny grunnlov og en ny styreform, så var det også slik at det tok mange år før det egentlig ble endringer i samfunnet forøvrig. Da det ikke ble noenumiddelbare endringer, hadde denne endringen lite eller ingen praktisk betydning for hverdagen til folk flest. Det var en pågående maktkamp og demokratisering. Blant annet ser vi dette i forhold til bondeparagrafen13. Den sa at landdistriktene skulle ha to tredjedelerav stortingsrepresentantene og byene en tredjedel, men i og med at bare om lagti prosent av befolkningen bodde i byene fikk altså disse større makt. Dermed ble det i praksisslik at selv om bøndene var i flertallblant de med stemmerett, kom de i mindretall på stortinget. Dette var en pågående kamp om demokratisom etter hvert fikk gjennomslag,blant annet via en mobilisering av bøndene. «Ola-boka» ble en viktig mobiliseringskraft, og i 1868 hadde bøndene flertall på stortinget14.I de første årene etter 1814 var det altså bareen liten del av befolkningen som hadde rett til å stemme,og vi må rundt 100 år frem i tid før man fikk en allmenn stemmerett, og dermed en reell innflytelse på hvem som skulle styrelandet.I tillegg var det altså også mye uroligheter og ikke minst mye uenigheteri forhold til hvem som ble valgt inn på stortinget og hadde makt til å bestemme.11Gisle «Novembergrunnloven»12Myhre 2018:3413Myhre 2018:3714Myhre 2018:38Kandidatnummer 76963.2Jordbruket og kostholdet endrer segPotetprest var et kjent begrep i Norge på slutten av 1700-talletsom beskrev prester som var vel så interessert i næringsutvikling som i religion. Potetprestene jobbet aktivt for å dele informasjon om hvordan dyrke potet og hvilke gevinster det kunne gi15. Potet blir så også dyrket i småskala på Vestlandet fra midten av 1700-tallet, men når stortinget i 1816 åpner for brennevinsproduksjon16tar produksjon av potet for alvor av også i Hedemarken. Potetprestene var de som hadde jobbet aktivt for å dele kunnskap om potet og dyrking, men i 1825 ble den første landbruksskolen opprettet. Dette var en privat skole på Sem i Borre i Vestfold. I 1859 ble det opprettet en landbruksskole på Ås i Akershus, og denne ble senere en høyskole med opptakskrav i 189717. Det at man fikk utdanning av agronomer, fikk stor betydning, da disse kunne reise rundt og veilede og spre kunnskap til bønder om både redskap, dyrking og dyrehold.Jordbrukethadde så også stor utvikling utover i 1800-tallet. Det var en omfattende nydyrkingi nesten hele landet, og imellom 1814til 1850 var det om lag en halv million mål som ble dyrka opp18.I tillegg skjedde det en stor utvikling innen redskaper også, plogene ble bedre, de ble større og sterkere, harvene ble mer avansert og ikke minst det redskaper man brukte for transport ble bedre. Utviklingengikk fra å bruke kjerrer med to hjul til vogner med fire hjul. Disse forbedringenesammen med nyrydninggjorde at avlingene ble større. Kornavlingene ble muligens doblet, men potetavlingene –de ble mangedoblet. Potet ga større avlinger og når man sammenmed vekselbruk fikk utnyttet jorda maksimalt la det grunnlag for mer og sunnere mat på bordet for husholdningene. Vekselbruk vil si å veksle mellom ulike vekster i åkeren19. Ulike vekster kreverulik næringfra jorda og de gir også ulik næring tilbake tiljorda. Utover 1800-tallet ble så også vekselbruk mer og mer vanlig og når man drev vekselbruk med potet og korn utnyttet man jorda maksimalt og dable også kornavlingene større. Dette la også grunnlaget for økt handel ogbedresamfunnsøkonomiutover på 1800-tallet. 15Myhre 2018:18116Myhre 2018:8517Myhre 2018:18118Myhre 2018:8719Myhre 2018:214Kandidatnummer 7697Poteten var ogsånæringsrik. Den inneholdt C-vitamin, og ble den viktigste kilden til C-vitamin,og sammen med sild som var rik på A-vitamin mettet potetenmange mager og gjorde mye for folkehelsa.I tillegg egnet poteten seg også som dyrefor, og med større avlinger og bedre tilgang på potet, fikk ogsåbøndene bedre tilgang på dyrefor. Man ser også at melkemengden en ku ga gikk opp frarundt 500 liter i året i 1809 til 800 liter i året i 185520. I tillegg det ble mulig å ha husdyr som man også fikk utnyttet til kjøttproduksjon. Dette ble også en viktig forbedring i kostholdet. Det forbedrete kostholdet ga befolkningen bedre immunforsvar, og bedre motstandsdyktighet mot sykdommer. Sild og potet ble den nyefattigkosten, og dekket primærbehov. Det var denne virkeligheten som folk flest forholdt seg til hver dag. 3.3BefolkningsvekstSom beskrevet tidligere fikk det endrede kostholdet mye å si for folkehelsen. Ved hjelp av etsunnere kostholdfikk man også bedre motstandskraft mot sykdommer og en bedre helse. Levealderen økte utover 1800-tallet, men var det også andre faktorer enn potet og sunnere kosthold som spilte inn på befolkningsveksten? Norge var igjennom hele 1800-tallet i en fredstid. Fredstid har flere gode bivirkninger i forhold til folketallet. På den ene siden er det jo de som direkte blir drept i krigen, men man ser også at antall epidemier faller i fredstid, og dette bidrar til folkevekst. Norge var også et stort land og vi bodde spredt. Dette erogså en årsak til at sykdom ikke spreslike mye, og så fikk vi også vaksine. Innføring av den obligatoriske koppevaksinen hadde også innvirkning på den lave dødeligheten i Norge på 1800-tallet21. I tillegg var det slik at vi fikk bygd ut et godt helsevesen utover på 1800-tallet.Helsevesenet fikk også høyere kvalifiserte jordmødre, det ble et krav om at disse skule ha utdanning og i 1818 ble det opprettet en egen jordmorskole22.Det ble bedre kunnskap om barnestell i samfunnet og det ble også ammet lengrenoe som gjorde at det ble noe lengre avstand mellom barnefødsler og derav enda bedre barnestell. 20Myhre 2018:8721Myhre 2018:1422Myhre 2018:74Kandidatnummer 7698Kunnskap er også en viktig faktor forbefolkningsveksten.Det å få formidlet kunnskap,men også at man evner å forståvar viktig. Med kunnskapfår man større forståelse for både hygieneråd og veiledninger angående jordbruk,så utdanning er en faktor som man ikke kan se bort fra. I 1814 var skolegangen veldig enkel, men fra 1814 og fremover på 1800-tallet kom det flere skolelover som fikk betydning. I løpet av tre mannsaldre, fra 1814 til 1905 ble omtrent hele landet alfabetisert, og Norge lå sammen med de andre skandinaviske landene lengste fremme i verden på lesekyndighet både i 1850 og 190523. 3.4Folkevandring, demokratisering av samfunnet og lagdelingFra 1840-årene var sild og potet ansett som hverdagskost sammen med grøt, man hadde fått et mye bedre og næringsriktkosthold. Dette gjorde at flere overlevde og husholdningene ble større. Bygdene ble således overbefolket, man hadde nådd maksgrensen for hva det var plass til og dermed ble detfra 1840-årene også store folkevandringer.Det var først og fremst maksgrensenfor hvor mange som kunne livberge seg innenfor en tradisjonell jordbruksøkonomi som var nådd, og samfunnets beste tilpassing for å håndteredette var å flytte på seg.24Slik fikk man en befolkningsøkning også i de befolkningsfattige delene av landet og en reduksjon i de overbefolkede bygdene. Poteten spilte også her en rolle da den var en robust plante og kunne dyrkes langt mot nord. Tidligere hadde det vært lav bosetningi nord, selv om man tradisjonelt hadde en del samer som var bofaste her. Med den store folkevandringen som skjedde etter 1840,ble det også økt bosetting i den nordlige delen av Norge. I årene som fulgte etter at grunnlova ble vedtatt ble det stadig mer kamp om demokratiseringenog mangelen av denne. Befolkningsveksten hadde på sin side ført til en sosial lagdeling, og økte forskjeller25.Selv om det var genereltbedre kår for alle, var det også slik at det utviklet seg en ny elite. Disse kom ut av de nyenæringene som bergverk, trelast og sjøfart ga oss. Det ble et toppsjikt av kjøpmenn og handelsmenn, og på den andre siden hadde vi også embetsmennsom også var en elite. I utgangspunktet var det bare de med fast eiendom og verv i embetets medførsom haddestemmerett, men flere røster kjempet for at stemmeretten skulle bli allmenn.En allmenn stemmerett ville gi utvikling i samfunnet og fremme flere, dog andre mente at stemmeretten skulle være et tillitsverv for de som hadde de rette kvalifikasjonene, noe som ekskluderte. Så skjedde det også stor utvikling, man fikk 23Myhre 2018:1724Hagemann 2020:23825Dyrvik 2019:272Kandidatnummer 7699endret bondeparagrafen, man fikk bedre utdanningssystemer og man fikk etter hvert en allmenn stemmerett. 4OppsummeringVar det slik at poteten var viktigere for folk flest i årene etter at grunnloven ble vedtatt? Påden enesiden var potet og et godt og næringsrikt kosthold langt viktigerefor folk flest i første del av 1800-talletog i årene etter 1814. Grunnloven var fjernt fra primærbehovetfor mangeog det ga liten innvirkning på det daglige liv å få en konstitusjonell styreform.Det var også viktigere å få nærmiljøet til å fungere og det som skjeddesentralt haddeliten innvirkning for de fleste.På den andre siden var grunnloven første steg fra et enevelde sammen med Danmark til et fritt Norge. Grunnloven befestet også grunnleggende rettigheter og det at man fikk en grunnlov i 1814 startet en demokratiseringsprosess som fikk stor betydning for Norge etter hvert. Den økende demokratiseringen fortsatte utover 1800-tallet. Retten til å stemme endret seg også, og begrepet folk flest ble derfor også endret. Menn fikk allmenn stemmerett ved stortingsvalg i 1898, og også kvinner ble inkludert. Kvinner fikk stemmerett i 1894,og fra 1913 fikk kvinner full stemmerett ved alle valg26.Befolkningsveksten, som poteten var en større faktor inn i, fikk stor betydning og kanskje mere å si for den norske stat enn Grunnloven i tiden etter 1814. Det er ingen absolutt sammenheng mellom folketallet og det å kunne eksistere som selvstendig stat, men forutsetningene for å kunne lykkes med å være selvstendig ble bedre med økt folketall27.Man kan si at poteten hadde stor betydning for folk flest og også for staten og utviklingen av denne. Man må selvfølgelig også se poteten i sammenheng med andre faktorer som fredstid, utvikling av helsevesen og økt utdanning, men poteten hadde en viktig rolle, både direkte ved at man ble mett og fikk bedre helsesamt bedre økonomisk frihet, og indirekte via befolkningsvekst og samfunnsøkonomi. For folk flest var poteten særdeles viktig. Det som senere skjer er at ved å innføre en allmenn stemmerett får styreform og demokrati en større innvirkning,og flerefår en større påvirkningskraft, men dette er allikevel etter at primærbehov som det å bli mett er dekket. 26Myhre 2018:1627Dyrvik 2019:272

Leave a Reply

Your email address will not be published.